onsdag 9. mars 2011

Veien videre

I går tok jeg kontakt med de som arbeider med hyperthermi på Haukeland sykehus. Etter å ha blitt satt over til rette vedkommende, fikk jeg vite at hun ikke hadde tid til å snakke med meg fordi hun satt i et møte, men jeg kunne ringe senere. Da fikk jeg vite at "Vi tar ikke pasienter med ovarialcancer". Hvem de tar? Pasienter med cancer cervix og noe hun kalte bløtvevskreft, og da bare i studier. Da jeg spurte om de ikke kunne ta med som "compassionate use", fikk jeg beskjed om å ta kontakt med avdelingsoverlegen. Med tanke på å møte enda en avvisning, mistet jeg motet og bestilte regional hyperthermi på Humlegaarden. Så nå får jeg meg en rask Københavntur i begynnelsen av uken. Da skal jeg bo hos min kusine og spise middag med henne og datteren hennes, så det skal nok bli hyggelig. Prisen for hyperthermi på Humlegården er omtrent som i Kiel.

Planen er å ta hyperthermi dagen før vaksinene og supplere med DCA og C-vitamin. I første omgang. Etter fire uker tar jeg CA 125 igjen for å se om det er noen virkning. Så nå er det spennende om tarmsystemet mitt fungerer så lenge. Blir ikke veksten stoppet, vil tumorvevet komme til å blokkere både blære og endetarm, sannsynligvis. Jeg er ennå ikke sikker på hva jeg skal gjøre om virkningen uteblir, men har foreløpig mer enn nok med å få denne behandlingen på plass.  I dag har jeg bestilt DCA, så nå blir det spennende å se hvor lang tid den bruker i posten og om den evt. blir stoppet i tollen. C-vitamin-innsprøytningene kan jeg få hos Balderklinikken, men jeg vet ennå ikke når.

Travle tider. Heldigvis fikk yngste datter og jeg også tid til å spise på vår yndlingsrestaurant Vega og gå i 8. mars-tog i går. Det har jeg ikke gjort på mange år og det kjentes veldig bra. Det er livgivende å føle seg som en samfunnsaktør. En ekstra bonus var det å møte en venninne fra Lofoten-tida: E det ho Trine? Ja, det var det. Vi har vel knapt sett hverandre på tjue år, så det var litt av hvert å friske opp. Utrolig artig.

Takk også til alle dere som nå sender kjærlige og bekymrede meldinger. Jeg står fortsatt på beina og har ikke tenkt å gi meg med det første. Og så nyter jeg dagen her og nå litt ekstra, også den varmen som dere sender meg. Takk.

2 kommentarer:

  1. Hei vennen. Fint å se oppå og ikke under alle utfordringene. Dette klarer du, vet du. Flink jente. God tur til Humlegården og vakre København.

    SvarSlett
  2. Hei og kjære Trine. Jeg har vært på nettet og søkt etter noen som bruker DCA. Så her har jeg truffet på deg som sliter med din sykdom. Kan lese ut av artikkelen din at du vil importere medisinen DCA. Jeg vil med GLEDE GI deg resten av vår medisin som jeg har igjen etter min datter. Mener den går ut iår på dato. Hun hadde glioblastom multiforme grad 4 som er den mest alvorligste av dem alle. Og det gikk desverre ikke.
    Jeg vet ikke hvor langt du har kommet i sykdomsforløpet, men visst du vil satse på dette så er det jo forsøket verdt. Ingenting å tape på det. Lykke til videre.klemmer til deg.

    SvarSlett