Frustrasjon og glede

Jeg ventet på telefon fra dr. Kærn hele mandag, men hørte ingenting. Derfor ringte jeg gynekologisk poliklinikk i morges, hvor de lovet å legge en beskjed til henne om at jeg ventet på telefon. Skjebnens ironi er at telefonen kom mens jeg satt uten dekning på fastlegens venteværelse. En mann hadde lagt igjen beskjed. Han het Martin Kloster, eller det var i alle fall det jeg hørte, og var overlege med ansvar for stråling. Da jeg kom fra fastlegen (hvor jeg fikk oppdatert mine mapper med de siste epikriser og prøveresultater), ringte jeg Radiumhospitalets sentralbord. Der hadde de ikke noen Martin Kloster, men derimot en Martin Turfer (tror jeg tralala) som ble satt over til. En veldig hyggelig mann med en veldig svak tysk aksent. Han hadde studert i Heidelberg, viste det seg, da jeg bemerket hvor glad jeg var for at han var tysk! Ikke alle var det, mente han. Jeg forklarte at jeg syntes omsorgskulturen i det tyske helsevesenet var langt bedre enn den norske.

Dr. Turfer (?) vil starte med strålebehandling og han vil ikke legge ut tarmen. Drimot mener han at strålebehandlingen vil virke bra mot blødninger og dessuten sørge for at passasjen i endetarmen blir bredere. Han vil ikke gi meg så sterk stråledose at svulsten forsvinner, men tar sikte på at den skal krympe. Vi snakker "vanlig" stråling. Verken stereotaktisk stråling eller protonstråling er aktuelt for stråling i og ved endetarmen, fordi det lett vil bli for mye bevegelighet i tarmen, pga luft mv. Vanligevis får pasienten 10 behandlinger med gradvis økende doser, men jeg skal få 20 behandlinger med mindre doser, også gradvis økende, om jeg forstpd ham rett. Disse behandlingene skal skje hver dag, minus lørdag og søndag. Sannsynligvis begynner vi med et nytt CT-scan tirsdag i neste uke.

Bivirkninger kan være kvalme og tendenser til diaré.

Det var topp å snakke med en lege som våde var hyggelig og tok seg tid til å svare på spørsmål. Han hadde også snakket med professor Kvalheim, som også var veldig positiv at vi nå går i gang med strålingen. Jeg ble så glad over denne telefonen. Det kan hende det fortsatt er mulig å etablere en mer stabil situasjon.