Tusen takk for støttende kommentar til forrige innlegg! Oppildnet av støtten ringte jeg Nav Asker i morges. Nå hadde Nav fått ild i buksene. Et notat datert dags dato var kommet fra Nav Internasjonalt. Jeg skal få en foreløpig ytelse på 100 % av den uføretrygden jeg har rett til i Norge med etterbetaling fra 1. august. Utbetaling blir nok 20. november. En endelig beslutning om ytelsens størrelse kommer først når Nav har fått svar på om jeg har trygdekrav fra de "utlandene" jeg har bodd i. Jeg vet jo at jeg ikke har krav på noen slike ytelser og har også gitt beskjed om det, men det er åpenbart ikke nok til å stanse et byråkrati i arbeid. Men akkurat det gidder jeg ikke bry meg med så lenge pengene kommer. Men hvordan det kan skje at et Nav-kontor stopper arbeidsavklaringspengene før et annet sørger for at penger flyter inn fra en annen kilde, se det forblir en gåte. I alle fall kunne saksbehandleren i Nav Asker ikke gjøre rede for det. Ikke var det vel hans feil, heller, så jeg fikk bremse meg selv i min iver etter å finne ut av hvordan det kan gå så galt.
Jeg går ut fra at det var min henvendelse i går som skapte fortgang i saken. Ellers hadde neppe noe skjedd. Min søknad om uføretrygd hadde vel blitt liggende i bunken. Jeg har stor forståelse for at bunker kan bli store, men jeg har lav toleranse for at arbeidsdelingen og rutinene fungerer så dårlig som dette. For meg som pasient tar det masse energi og kraft å følge opp en slik sak, for ikke å snakke om tiden det tar. Men det verste er følelsen av å være nødt til å følge opp systemet som i utgangspunktet skulle følge opp meg. Da jeg var barn, hadde jeg en bok som het "Palle alene i verden" og som handlet om Palle som våknet og var helt alene. Det viste seg å være en drøm som Palle kunne våkne fra. Det er ikke dette. Overfor systemer som sykehusene og Nav er jeg alene, og det ser ut til å være opp til meg å sørge for å få den hjelpen som jeg trenger. Jeg kjenner at jeg mister kraft og fart av at det er slik. Det koster å stå på. Jeg synes faktisk at jeg fortjener bedre.
Hei flinke Trine. Jeg kjenner jeg blir helt utslitt av bare å høre om det du går gjennom, dette med NAV er, i mine øyne, ikke mindre enn en skandale!! JA, de har det vanskelig, JA, de har mange utfordringer, hørte i radio i går tror jeg, at de har tilsammen 8- åtte, "datasystem" å forholde seg til med søknader, brev printes ut fra et system og legges manuelt inn i et annet. Hallo!! Skal vi foreslå steintavler??
SvarSlettEn kan bli huggærn av mindre, men NÅ skal du stå på, jeg hjelper gjerne med kjøring, følging og bestemte lærerøyne, om du har behov. Dette SKAL nå gå iorden, først er du jammen døssyk, og så skal du lure på om du kan kjøpte deg mat, medisiner etc.
Og alt dette betales av våre skattepenger og dine trygdeinnbetalinger i alle år. JA, en kan bli vill av mindre, og jeg skal spare deg for mitt 1. og siste møte med NAV Asker igjen, der jeg ble behandlet som en arbeidssky søple-person!!En fattig gang på 40 år, og ALDRI mer!!! Tenker på
alle dem som ikke har våre resursser og pågangsmot, men DU er ikke alene i verden som vesle Palle, begynner å lure på om vi kan hjelpe deg å skrive et lite resymé til Budstikka? Vi har fri søndag, om du orker. Klem Lise i Lia.