Kvalme og litt mindre kvalme

Denne gangen satte cellegiftbehandlingen meg ganske så ut av funksjon. I tillegg til å gjøre meg kraftløs, satt kvalmen lenge i, faktisk helt til jeg begynte med professor Fändrichs magiske medisin, som han gav meg i går. Det er noen dråper som heter SymbioFlor 1 og som apotekeren forsikret meg kan kjøpes uten resept i Tyskland og, trodde han, i Norge. Siden jeg er mindre kvalm nå, går jeg ut fra at det er disse dråpene som hjelper.

Jeg blir, som flittige lesere av bloggen kanskje har merket seg, ikke særlig meddelsom når jeg ikke synes at livet er noe gøy, dvs. ikke har ork til nesten noen ting. Men jeg klarte da å komme meg hit til Bordesholm og til Kiel i går, så helt ille har det ikke vært. I dag har jeg fått min siste sprøyte før Norge overtar og hyperthermie, dvs. varmebehandling, og nå begynner jeg å blir litt mer proff. Jeg satte ipoden på "mixed flow" (tror jeg det het) og det underholdt meg tilstrekkelig mens svetten rant. Dessuten bød det på utilsiktede morsomme øyeblikk: Det er ubetalelig å få en del av kapittel 9 i en bok du ikke har lest og deretter, etter noen sanger, en bit av kapittel 7 av en annen. Men det absurde høydepunktet kom de sekundene det tok før jeg skjønte at den dype stemmen som messet i vei om greske guder, ikke var enda en av de mange morsomme personlighetene hos Dickens, men faktisk var Ted Hughes som leste egne dikt! Mens han ennå var innlemmet i Dickens´ univers, steg den gamle dikter til nye høyder for meg.

Etter behandlingen spiste jeg deilig tysk husmannskost igjen (!) og gikk deretter en tur rundt den lille innsjøen, som jeg prøver å gjøre når jeg er her. Akkurat der hvor jeg stod og tok dette bildet, var jeg i sommer sammen med en kreftpasient som nå ikke lever lenger og familien hans. Jeg lager en liten minnestund for meg selv noen minutter og tenker på dem når jeg er der.

I dag var det ellers en stor flokk gjess som var på vei et eller annet sted, og noen store, nesten helt sorte ender, som jeg dessverre ikke fant noen opplysninger om på plakatene om fuglelivet som er satt opp langs stien. Det var i alle fall en vakker tur. Her er mye mildere enn hjemme, verken snø eller kuldegrader eller behov for vanter.

I morgen går turen hjem. Det blir bra.