Mat i New York

I går vandret jeg innom noen fantastiske matbutikker, The Whole Food Market og Dean & Deluca (lurer noen på hvor Deli Deluca i Oslo har hentet navnet fra?) i Soho, og en tyrkisk, som jeg ikke husker navnet på, her nede "hos oss". Det er en nytelse å gå rundt, for maten er så vakkert satt opp, og det er mange matoverraskelser å få øye på. Hos tyrkerne kjøpte jeg mandelbutter, så og si søsteren til peanutbutter, helt uten tilsettingsstoffer etc, og veldig godt! Det spiser jeg nå til frokost, smurt godt ut over min finske surdeigsskive. Den ble nemlig kjøpt inn hos en ung finne som solgte herlig, mørkt, finsk brød på søndagsmarkedet som nå er etablert under broen der fiskemarkedet holdt til tidligere. Det er rett i nabolaget her. Da jeg kom  hit første gangen, bodde venninnen min slik at vi vandret rett ut i fiskemarkedet, så og si. Lukten var herlig - i alle fall i retrospekt - og noen av de som sløyet fisk, ville vite hvem jeg var. Da de fikk vite at jeg var den norske venninnen, ropte de begeistret "Stavanger" etter meg. Det var vel det som stod på de norske fiskekassene.

Apropos matmarked, dette søndagsmarkedet er et nytt tiltak, men likevel hadde de fine skilt med god lay out. Det skulle noen norske nordmenn med ansvar for slikt ha sett, for det var virkelig lekkert gjort. Noe som tilsvarer Nyttevekstforeningen solgte sopp og de mest forunderlige røtter, og en del jeg ikke klarte å dechifrere. Det var lang kø, så andre visste nok hva de fikk. Masse brød, honning, økologisk kjøtt, fruktsafter og dessuten mye godt å spise der og da. Store bord hvor folk kunne stå og spise var satt ut.

Jeg har jo sluttet å spise sukker og melk, og skal spise masse grønnsaker og en del proteiner i form av kjøtt eller fisk, såkalt GI-mat, for det meste. Sukker kan jeg godt droppe, for jeg er ikke noen kakemons,    men her i New York er det så mye god is. Hjelp. Ost var det vanskeligste å slutte å spise, men jeg har klart det og kan nå vandre forbi ostediskene som om jeg er blind. Nesten. Lukten river litt i nesa. Kaffe og alkohol er selvsagt heller ikke tingen. Rødvin er det vanskeligste å kutte ut, synes jeg. Men nå som cellegiften langsomt slipper taket, må jeg være så flink til å passe på kostholdet som jeg bare kan. Og da er det jo fint at det er så mye godt og ennå uspist å finne på, som gårsdagens palmehjerter og mandelbutter. Og dagen i dag har såvidt begynt.